Hvordan gjennomføre grunnerverv når det ikke er kjente grunneiere eller rettighetshavere?

Vi i SVW gjennomførte nettopp et regionalnettsskjønn på vegne av et nettselskap hvor det var ukjent hvem som var eier av et berørt areal. Det aktuelle arealet var umatrikulert, og det lot seg heller ikke bringe klarhet i hvem som var rett eier av arealet.

Av og til møter nettselskaper slike situasjoner, og spørsmålet som da reiser seg er hvordan man går frem for å erverve rettigheter over slike eiendommer.

Overordnet erverves rettigheter over annen manns eiendom ved avtale eller ekspropriasjon. Ettersom man ikke vet hvem man skal inngå avtale med i slike situasjoner, lar det seg heller ikke gjøre å løse grunnervervet ved avtale.

Det vil derfor bli behov for å søke om ekspropriasjon, og i den anledning må en søknad sendes på offentlig høring, jf. oreigningslova § 12 andre ledd andre punktum.

Videre må det søkes om tillatelse til bruk av allmannastevning, jf. § 20.

Dersom det gis tillatelse til bruk av allmannastevning, og det gis samtykke til ekspropriasjon, vil skjønn begjæres overfor rette eiere og evt. rettighetshavere til det berørte arealet, uten at det er kjent hvem disse er.

Skjønn vil da gjennomføres uten at det er representanter for grunneiersiden som vil fremme deres syn på erstatningsspørsmålet. Retten vil imidlertid uansett måtte foreta en selvstendige vurdering av et eventuelt økonomisk tap for eiendommen på vanlig måte.

Dersom retten utmåler en erstatning, må erstatningen deponeres i Norges Bank, jf. skjønnsprosessloven § 53 andre ledd og deponeringslova. Nettselskapet må da utbetale idømt erstatning til en konto som er opprettet i Norges Bank for å kunne tiltre eiendommen for gjennomføring av tiltaket. Dersom noen i etterkant melder seg som rett grunneier til eiendommen, vil disse kunne få utbetalt erstatningen som er deponert i Norges Bank etter nærmere prosedyrer.

Vi i SVW har erfaring fra slike saksforhold, og bistår gjerne ved behov for oppfølgning i konkrete saker.