KOFA med ny avgjørelse – oppdragsgiver felt for brudd på miljøbestemmelsene

KOFA har nylig avsagt en avgjørelse der en oppdragsgiver er funnet å ha brutt unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 (4). Siden bestemmelsen er identisk med miljøbestemmelsen i forsyningsforskriften, er avgjørelsen også svært relevant for norske nettselskaper.

Bakgrunnen for saken var Sykehusinnkjøp SHs anskaffelse av utstyr og infrastruktur for pasientsporing, lokalisering og omgivelsesmålinger. Anskaffelsen ble gjennomført som en konkurransepreget dialog.

Før leverandørene ble invitert til å levere tilbud, besluttet oppdragsgiver å benytte unntaksregelen i § 7-9 (4). Denne bestemmelsen åpner for at oppdragsgiver i stedet for å vekte miljø med minst 30 prosent som tildelingskriterium, kan stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen – forutsatt at det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

Oppdragsgiver valgte å stille minimumskrav til batterilevetid for trådløse temperatursensorer og til bruk av batterier som oppfyller kravene i EUs nye batteriforordning. I tillegg ble det stilt enkelte klima- og miljøkrav som inngikk i evalueringen under tildelingskriteriet «kvalitet» (Quality). Dette kriteriet var vektet til 20 prosent, og det var derfor klart at miljø ikke var gitt en vekt på minimum 30 prosent slik hovedregelen krever. Det sentrale spørsmålet var derfor om vilkårene for å anvende unntaket i § 7-9 f(4) var oppfylt.

Klager anførte at de fleste produsenter av trådløse sensorer tilbyr langt bedre batterilevetid enn oppdragsgivers minimumskrav på 5 år, og at dette kravet derfor ikke kunne sies å ha en bedre klima- og miljøeffekt enn å bruke tildelingskriterier. KOFA ga klager medhold.

Nemnda la vekt på at klager tilbød en estimert batterilevetid på 10 år, mens valgt leverandør tilbød 15 år. Minstekravet på 5 år var derfor etter KOFAs vurdering vesentlig lavere enn det markedet synes å tilby. Basert på sakens opplysninger fant nemnda det vanskelig å se at et slikt minimumskrav i større grad enn et tildelingskriterium ville sikre ønsket klima- og miljøeffekt.

KOFA kom også til at oppdragsgiver ikke hadde sannsynliggjort at kravet knyttet til batteriforordningen i større grad enn et tildelingskriterium ville sikre den ønskede klima- og miljøeffekten.

På bakgrunn av dette konkluderte KOFA med at det ikke var «klart» at kravene i kravspesifikasjonen ville gi en bedre klima- og miljøeffekt enn å vekte miljø med 30 prosent. Unntaket i § 7-9 (4) kom derfor ikke til anvendelse, og konkurransegrunnlaget ble vurdert som ulovlig.

KOFA påpekte at en oppdragsgiver har plikt til å avlyse en konkurranse dersom det er begått feil som kan ha påvirket utfallet av konkurransen eller deltakelsen, og feilen ikke kan rettes på annen måte. Det var imidlertid ikke anført at feilen i denne saken utløste en slik avlysningsplikt, og nemnda tok derfor ikke stilling til dette. Nemnda konkluderte likevel med at den aktuelle feilen “kan” ha påvirket konkurransens utfall, og at klagegebyret derfor skulle tilbakebetales i henhold til klagenemndsforskriften § 13.

Avgjørelsen er en viktig påminnelse om at det må foretas en konkret vurdering av om kravene i kravspesifikasjonen faktisk gir en bedre klima- og miljøeffekt enn å vekte miljø i som tildelingskriterium. Det må gjennomføres en kartlegging av anskaffelsens klimaavtrykk og miljøbelastning, og en vurdering av hvilke tiltak som faktisk kan påvirke disse. Dersom man fastsetter minimumskrav som ligger vesentlig under det som allerede tilbys i markedet, vil dette i henhold til KOFAs avgjørelse ikke være tilstrekkelig til å dokumentere at kravene gir en bedre effekt enn et vektet miljøkriterium. Det er derfor viktig å undersøke hva markedet kan levere og fastsette eventuelle minimumskrav deretter. Det er også avgjørende å kunne begrunne hvorfor disse kravene gir en bedre miljøeffekt enn tildelingskriterier. KOFA baserte sin vurdering på oppdragsgivers begrunnelse, som i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig til å dokumentere at en batterilevetid på 5 år gir bedre klima- og miljøeffekt enn å vekte miljø med 30 prosent.

Du kan lese KOFAs avgjørelse her.

Forrige
Forrige

Vedtak om anleggsbidrag: innsynsbegjæring

Neste
Neste

Entreprenørens erstatningsansvar ved skader på tredjepersons eiendom