Klima og miljøkrav i anskaffelser under EØS-terskelverdi

Vi erfarer at de nye miljøbestemmelsene som trådte i kraft fra nyttår fremdeles bidrar til mye usikkerhet og spørsmål for innkjøpere i nettbransjen. Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til hvilke krav som gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Vi ser derfor nærmere på dette spørsmålet nedenfor.

Først noen utgangspunkter:

Hovedregelen er som kjent at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %. Dette følger av forsyningsforskriften § 7-9 (2).

Forsyningsforskriften § 7-9 (3) inneholder imidlertid et unntak fra denne hovedregelen. Oppdragsgiver kan erstatte tildelingskriterier knyttet til klima- og miljøhensyn med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt, og det begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at kravet til vekting av tildelingskriterier kun gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdi. Per i dag er disse terskelverdiene NOK 57,8 millioner for bygge- og anleggskontrakter og NOK 4,6 millioner for vare- og tjenestekontrakter.

Hvilke hovedregler gjelder da for anskaffelser under EØS-terskelverdi?

Her er det fremdeles flere uavklarte spørsmål, men det er mulig å skissere noen hovedpunkter:

• Velger oppdragsgiver å vekte tildelingskriteriene, gjelder hovedregelen om 30 % vekting av klima- og miljøhensyn. Dersom oppdragsgiver i stedet ønsker å oppstille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon iht. unntaksregelen i § 7-9 (3) , må oppdragsgiver begrunne at gir en bedre klima- og miljøeffekt å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen i stedet for å vekte klima- og miljøhensyn med 30 %.

• Velger oppdragsgiver å prioritere tildelingskriteriene i stedet for å vekte dem, gjelder ikke hovedregelen om 30 % vekting av klima- og miljøhensyn. Oppdragsgiver må imidlertid som hovedregel prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte kriteriene. Dersom oppdragsgiver ønsker å prioritere klima- og miljøhensyn lavere enn de tre høyest prioriterte, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Merk imidlertid at det her ikke stilles krav om å dokumentere at det gir en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen i stedet for å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Det er tilstrekkelig at klima- og miljøkravene stilles i kravspesifikasjonen og at det gis en begrunnelse i anskaffelsesdokumentene.

Vi presiserer at punktene over kun skisserer enkelte hovedpunkter i regelverket. Det er fremdeles flere nyanser og spørsmål som må vurderes konkret når det gjennomføres anskaffelser under EØS-terskelverdi. Dette gjelder blant annet hvilke regler som gjelder dersom man ønsker å gjennomføre rene priskonkurranser, hvorvidt det er mulig å foreta en helhetlig vurdering av tildelingskriteriene uten å prioritere og hvilke regler som i så tilfelle gjelder med tanke på miljøkrav m.m. Det er også grunn til å nevne at forsyningsforskriften § 7-9 (5) inneholder et eget unntak for anskaffelser som etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, så fremt dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Det vil føre for langt å gå inn på disse spørsmålene/bestemmelsene her, men det vil være aktuelt å se nærmere på disse i fremtidige artikler i Rett på Nett.