Rådgiveres ansvar, grov uaktsomhet og byggherrens medvirkning

I mange tilfeller benytter nettselskapene seg av rådgivere i forbindelse med entrepriseprosjekter, for eksempel til å forestå hele eller deler av prosjekteringen. Vi har i et tidligere nyhetsbrev skrevet om rådgivningsansvar ved uklare konkurransegrunnlag. I en nylig avsagt lagmannsrettsdom, er det gitt nærmere føringer for hva som skal til for å ilegge rådgiver ansvar ved eventuelle feil, hva som skal til for å konstatere grov uaktsomhet, samt betydningen av oppdragsgiverens egne feil.

I dommen konstateres det at det gjelder et strengt aktsomhetsansvar for rådgivere. Videre mente lagmannsretten at rådgiverens prosjektering, som hadde ledet til at det aktuelle VVS-anlegget var underdimensjonert og manglet «komponenter og en helhetlig reguleringsstrategi», innebar at den prosjekterende ikke hadde overholdt kravet til «faglig forsvarlig handlemåte». På den bakgrunn kom lagmannsretten til at det forelå en rådgiverfeil og at rådgiveren hadde handlet uaktsomt.

Den aktuelle saken reiste også spørsmål om den prosjekterende hadde opptrådt grovt uaktsomt. Under henvisning til Høyesterettspraksis, påpekte lagmannsretten at grov uaktsomhet krever at det foreligger en «en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet», og at «det faglige nivå hos vedkommende ikke holder mål». Blant annet under henvisning til at de aktuelle rådgiverfeilene i saken (feilprosjekteringen av luftbehandlingsanlegg for en fiskeforedlingsfabrikk) ikke lå i kjernen for det aktuelle oppdraget, kom lagmannsretten til at den prosjekterende ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Selv om det ikke forelå grov uaktsomhet, var den prosjekterende likevel erstatningsansvarlig under for enkelte av de anførte rådgiverfeilene. I utgangspunktet utmålte lagmannsretten byggherrens tap til NOK 12 700 000, men reduserte erstatningen til NOK 10 000 000 som følge av byggherrens egen medvirkning. Lagmannsretten viste i denne sammenhengen til at byggherrens

«manglende rigging av prosjektorganisasjonen, og særlig det faktum at de ikke fulgte kontraktens krav ved overtakelse av anlegget [red.anm: overtakelse uten avtalt prøvekjøring], er kritikkverdig, jf. over, og at kommunens handlemåte har hatt betydning for skadens omfang».

Dommen viser at det generelt er begrenset rom for feil fra rådgivers side, samtidig som den gir anvisninger på relevante vurderingsmomenter ved vurderingen av om det foreligger rådgiverfeil og grov uaktsomhet. Dommen illustrerer samtidig også at det er viktig for byggherrer, som nettselskapene, å følge kontraktens system for overtakelse, herunder å sørge for at påkrevde og avtalte tester gjennomføres.