Erstatning i kontrakt – en oversikt

Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Kristian Saga
+47 419 33 899
ksa@svw.no

Erstatning i kontrakt skiller seg fra erstatning utenfor kontrakt, ved at krav om økonomisk kompensasjon er ett av flere midler som kan påberopes for å kompensere for de økonomiske konsekvensene av et kontraktsbrudd. Utenfor kontrakt er derimot ikke erstatningen knyttet til et kontraktsbrudd, men til en skadevoldende handling som har medført et økonomisk tap for skadelidte. Tema for dette nyhetsbrevet er erstatning i kontrakt.

Kontraktsbrudd

En grunnleggende forutsetning for at det skal være grunnlag for erstatning etter kontrakt er at det foreligger et kontraktsbrudd.

Et kontraktsbrudd kan enten bestå av en mangel (mangelfull kontraktytelse, f.eks. mangelfull spenningskvalitet i form av overspenning), eller en forsinkelse (forsinket leveranse av kontraktytelsen i form av ikke-varslet strømavbrudd).

Når det er konstatert at det foreligger et kontraktsbrudd, er spørsmålet i neste omgang hvorvidt vilkårene for å kreve erstatning er oppfylt.

Vilkårene for erstatning

I tillegg til at det må foreligge et kontraktsbrudd, må følgende tre grunnleggende vilkår være oppfylt for at det skal være grunnlag for erstatning:  

-          Det må foreligge et ansvarsgrunnlag,

-          det må foreligge et økonomisk tap, og

-          det må foreligge en adekvat årsakssammenheng.

Det nevnes for oversiktens skyld at grunnvilkårene er like for erstatning i og utenfor kontrakt, men det er viktig å være oppmerksom på at det innholdsmessig er vesentlige forskjeller. Dette er en av grunnene til at det er viktig å skille mellom erstatning i og utenfor kontrakt.

I det følgende vil det redegjøres nærmere for hvert enkelt grunnvilkår.

Ansvarsgrunnlag

Kontrakterstatningen er bygget opp om ulike ansvarsgrunnlag avhengig av forpliktelsens- og kontraktsbruddets art.

Culparegelen er det alminnelige ansvarsgrunnlag, noe som innebærer at regelen kommer til anvendelse for alle kontraktstyper og ved alle former for kontraktsbrudd dersom det ikke er hjemmel for å anvende et strengere ansvarsgrunnlag. Dette er ansvarsgrunnlaget som nyttes i nettleieavtale med næringsdrivende. Culpa, som betyr skyld, forutsetter at debitor[1] (nettselskapet i nettleieavtaler) kunne og skulle ha handlet annerledes.

Kontraktsmedhjelperansvaret stadfester videre at debitors (nettselskapet i nettleieavtaler) kontraktsrettslige forpliktelse forblir uendret selv om han bruker hjelpere til å oppfylle kontrakten. Det innebærer at debitor (nettselskapet i nettleieavtaler) også hefter for oppfyllelsessvikt som skyldes kontraktsmedhjelpere.

Kontrollansvaret er i utgangspunktet et objektivt ansvar (altså ansvar uten hensyn til skyld). Dette er ansvarsgrunnlaget som nyttes i nettleieavtale med forbruker. Etter kontrollansvaret fritas det likevel for ansvar dersom følgende fire vilkår for ansvarsfrihet er oppfylt:

i)                   Kontraktsbruddet må skyldes en hindring,

ii)                 som debitor (nettselskapet i nettleieavtaler) ikke med rimelighet kan ventes å unngå eller overvinne følgene av,

iii)               hindringen må ligge utenfor debitors (nettselskapet i nettleieavtaler) kontroll[2], og

iv)               være slik at debitor (nettselskapet i nettleieavtaler) ikke med rimelighet kunne ventes å ta den i betraktning på avtaletiden[3].

Endelig kan det foreligge et rent objektivt ansvar, det vil si ansvar uten hensyn til skyld.

Økonomisk tap

En grunnleggende forutsetning for at erstatning skal komme på tale er at det må foreligge et økonomisk tap. Det betyr at det må trekkes en grense mot ikke-økonomiske tap.

Videre skilles det mellom direkte og indirekte tap. Betydningen av dette skillet avhenger blant annet av hvilke ansvarsgrunnlag som anvendes, og behandles ikke nærmere her.

Adekvat årsakssammenheng

I tillegg til at tapet må stå i en faktisk årsakssammenheng med kontraktsbruddet, kreves det også at tapet står i en adekvat (påregnelig) årsakssammenheng med kontraktsbruddet.

Adekvanskravet er et påregnelighetskrav, som innebærer at tapsposter som kreves erstattet ikke må være for fjerne, avledede eller upåregnelige etter sin art eller størrelse.

Betydningen av forhold på kreditors side

Selv om det foreligger et kontraktsbrudd, og vilkårene for erstatning nevnt over er oppfylt, er det ikke gitt at kreditor[4] (nettkunden i nettleieavtaler) vil ha krav på erstatning. Også forhold på kreditors side (nettkunden i nettleieavtaler) kan medføre reduksjon/bortfall av krav på erstatning.

En kreditor (nettkunden i nettleieavtaler) som har medvirket til eget tap, eller latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden, vil kunne få nedsatt (til og med helt til 0) sitt krav på erstatning, jf. skadeerstatningsloven § 5-1. Et praktisk eksempel hvor dette typisk aktualiseres er for hytter i fjellområder hvor det kan bli svært kaldt. Dersom nettselskapet varsler nettkundene når strømmen har falt ut, og det oppstår frostskader som kunne vært unngått med rimelige tiltak, vil manglende aktivitetsplikt hos kunden kunne medføre nedsatt/bortfall av krav på erstatning. 

Det forekommer også unntaksvis at kreditor (nettkunden i nettleieavtaler) må sies å ha akseptert den risiko som senere materialiserer seg.

Kreditor (nettkunden i nettleieavtaler) vil videre kunne ha risikoen for skade på ting som er uventet verdifulle eller uventet sårbare. Dette er et utslag av den ovennevnte adekvanslæren som stiller krav til at tapspostene ikke er for avledede fra kontraktsbruddet.

Andre forhold

Også øvrige forhold vil kunne ha innflytelse på hvilke krav som stilles for erstatningsansvar, og om det er grunnlag for erstatning.

Det er blant annet av betydning om kreditor (nettkunden i nettleieavtaler) er forbruker eller næringsdrivende. En næringsdrivendes ansvar overfor en forbruker er gjerne strengere og/eller større, enn dersom kunden er en annen næringsdrivende.

Videre vil et eventuelt krav på erstatning være tapt dersom reklamasjons- og foreldelsesfrister oversittes. I vårt nyhetsbrev av 8. september 2022 har vi redegjort for reglene om foreldelse og hva man bør være oppmerksom på i den sammenheng.

Avslutningsvis er vår anbefaling at krav om erstatning ikke uten videre aksepteres uten at det først foretas en konkret vurdering. Det er som vist flere vilkår som må være oppfylt for at det skal være grunnlag for erstatning etter kontrakt, og det er også flere forhold på kreditors side (nettkunden i nettleieavtaler) som kan medføre bortfall eller reduksjon av et eventuelt erstatningskrav.

[1] Begrepsavklaring: Med "debitor" menes den som er forpliktet til å yte.

[2] Dette omtales gjerne som "kontrollvilkåret".

[3] Dette omtales gjerne som "betraktningsvilkåret".

[4] Begrepsavklaring: Med "kreditor" menes den som har krav på en ytelse.