Hvordan bør nettselskaper forholde seg til krav om fibertilknytning?
Vi har i tidligere nyhetsbrev skrevet om de strenge kravene til selskapsmessig- og funksjonelt skille, nettselskapenes begrensede adgang til fiberutbygging, samt salg- og utleie av fiberkapasitet. I denne ukens nyhetsbrev vil vi ta opp igjen denne tematikken, men med en mer praktisk vinkling – nemlig hvordan nettselskaper bør forholde seg til krav om fibertilknytning fra egne nettkunder.
Et kort tilbakeblikk
Nettselskapene har tradisjonelt tatt et stort ansvar for fiberutbyggingen – særlig i distriktene. Med virkning fra 1. januar 2021 ble det imidlertid vedtatt endringer i energiloven[1] med forskrifter[2] som satt betydelige skranker for nettselskapenes adgang til utbygging, salg og utleie av fiberkapasitet. Disse begrensningene er nærmere behandlet i tidligere nyhetsbrev.[3] Vi gjengir derfor bare hovedpunktene her:
Nettselskapene har ikke adgang til å bygge ut fiber med formål om å selge eller leie denne ut. Nettselskapene har kun adgang til å bygge ut fiber til eget bruk. Det kan argumenteres for at integrerte løsninger, slik som OPGW[4], bør aksepteres såfremt etableringen har en tilstrekkelig nettmessig/driftsmessig begrunnelse.
Overskuddsfiber kan i begrenset utstrekning selges i grossistleddet, men da forutsatt at dette skjer på like og ikke-diskriminerende vilkår. Nettselskapene kan ikke under noen omstendigheter tilby fibertjenester direkte til sluttbrukere.
Eksisterende fibernett, det vil si fibernett etablert før de nye reglene trådte i kraft, trenger ikke selges ut av nettselskapet. Slik overskuddskapasitet kan imidlertid som nevnt kun selges i grossistleddet, og da på like og ikke-diskriminerende vilkår.
Fiberselskapet i eget konsern kan ikke på noen områder gis fordeler sammenlignet med andre fiberaktører, og nettselskapene må være svært nøye med å konkurranseutsette og dokumentere avtaler innad i konsernet mellom nett og slik fiberaktør.
Nettselskapene har en plikt til å tillate fellesføring i luftinstallasjoner, kulverter og trekkerør m.m., men gis samtidig muligheter til å nekte.
Krav om fibertilknytning fra egne nettkunder
I praksis opplever vi stadig at nettkunder som ber om tilknytning til strømnettet, eller som for øvrig blir berørt av nettutbygging, samtidig stiller krav om at det også blir etablert fibertilknytning.
Et slikt krav kan for kunden virke naturlig og logisk all den tid arbeidene "først er i gang".
Fra nettselskapenes ståsted innebærer imidlertid rendyrking av nettvirksomheten til at en mindre gjennomtenkt håndtering av slike krav kan føre nettselskapene over i et "regulatorisk minefelt". Spørsmålet er så hvilke muligheter nettselskapene har, gitt begrensningene inntatt innledningsvis, til å håndtere disse henvendelsene på en kundevennlig måte?
Fra et overordnet ståsted er det viktigste at nettselskapene er bevisste på hvordan man forholder seg til slike krav om fibertilknytning.
Saksbehandlere må således være klar over at nettselskapene kun har adgang til å bygge ut fiber til eget bruk, og ikke med formål om å tilby fiber til egne nettkunder.
Nettselskapene er derfor nødt til å henvise kunder som ber om fibertilknytning til en fiberaktør. Dette kan virke som en liketil og enkel del av prosessen, men også her er det flere potensielle fallgruver.
Det er særlig viktig å være oppmerksom på at nettselskapet ikke på noen punkter skal gi fordeler til fiberselskap i samme konsern. Vår anbefaling er derfor at nettselskaper ikke på eget initiativ kontakter noen fiberaktører, men oppfordrer til at kunden selv kontakter disse.
Det er i denne prosessen at viktigheten av å etterleve følgende bestemmelsen i NEM-forskriften § 4-14 2. ledd blir sentral:
Et nettselskap innenfor et integrert foretak skal ikke ta beslutninger eller utføre handlinger som kan gi en særlig fordel til andre foretak innenfor gruppen, herunder gi tilgang til informasjon som andre aktører ikke har, og som kan utnyttes i markedet.
Etter vår oppfatning vil en henvisning videre til fiberselskap i samme konsern, være i strid med denne bestemmelsen. Det mest "nøytrale" vil være å be nettkunden selv aktivt ta kontakt med fiberaktører som leverer fiber i det aktuelle området. Vi opplever imidlertid ofte at nettkunden ikke selv har oversikt over hvilke aktører dette er, og ber om en oversikt fra nettselskapet. Det er isolert sett ikke noe i veien for at nettselskapet utgir en slik liste, men da må man være sikker på at listen er uttømmende, det vil si at ingen er utelatt, og ikke minst at fiberaktør i eget konsern ikke favoriseres gjennom måten informasjonen formidles på.
Etter at nettkunden eventuelt har kontaktet fiberaktøren og bestilt tilknytning, kan det opprettes kontakt direkte mellom selskapene for å avklare fellesføring mm.
Det kan med fordel innarbeides rutiner i nettselskapenes saksbehandling, slik at krav om fibertilknytning besvares ved "gjenbrukbar" informasjon, som forklarer hvorfor nettselskapet ikke har anledning til å imøtekomme kravet. I tillegg kan det være naturlig å anbefale at nettkunden selv kontakter en fiberaktør, og at nettselskapet er åpen for samarbeid knyttet til fellesføring mm.
Fremgangsmåten(e) som er presentert i dette nyhetsbrevet representerer for ordens skyld ingen "fasit", men må leses som anbefalinger for hvordan vi i SVW vurderer at krav om fibertilknytning på en kundevennlig måte kan håndteres fra nettselskapets side innenfor gjeldende regelverk.
[2] Særlig NEM-forskriften (FOR-2019-10-24-1413) og kontrollforskriften (FOR-1999-03-11-302).
[3] Se nyhetsbrev av 3. september 2021 om selskapsmessig- og funksjonelt skille, samt nyhetsbrev om nettselskapenes adgang til fiberutbygging og salg av fiberkapasitet over to deler i nyhetsbrev av 21. mai 2021 og 1. oktober 2021.
[4] Optical ground wire.