Regjeringen vil pålegge større vektlegging av miljø
Ragnar Hatlem
+47 951 82 421
rha@svw.no
Emma Isaksen
+47 918 69 421
emi@svw.no
Jahn Egil Osestad
+47 975 70 174
jeo@svw.no
Innkjøpsmakten brukes i alt for liten grad til å fremme klima- og miljøhensyn, fastslo Riksrevisjonen i 2022. Et forslag til hvordan klima- og miljøhensyn kan styrkes i offentlige anskaffelser ble i desember sendt ut på høring av et nylig nedsatt lovutvalg. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på forslaget, samt betydningen for nettselskapene.
Miljøhensyn i nettselskapenes anskaffelser
Formålet med å integrere klima- og miljøhensyn i anskaffelser er å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet gjennom bærekraftige og grønne innkjøp.
Hvert år foretar Nett-Norge anskaffelser for betydelige beløp. Klima- og miljøhensyn er relevant for mange av anskaffelsene som foretas av nettselskaper, eksempelvis rive-/demonteringstjenester, kabler, linjeutbygging, bygg, entreprenørtjenester og biler.
Før vi kommer nærmere tilbake til lovutvalgets forslag, skal vi se kort på dagens regulering.
Gjeldende regulering
Anskaffelsesregelverket regulerer først og fremst hvordan anskaffelser skal foretas, ikke hva som skal anskaffes. Et unntak fra dette hva gjelder klima- og miljøhensyn er forsyningsforskriften § 7-9.[1]
Forsyningsforskriften § 7-9 inneholder en regel om at «[d]er miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent».
Regelen har over tid vært kritisert for å være for tannløs. Den oppstiller ikke en generell plikt til å bruke miljø som tildelingskriterium. For de tilfellene hvor oppdragsgiver velger å oppstille et slikt tildelingskriterium, inneholder bestemmelsen kun en anbefaling («bør») om vekting av miljøkriteriet. Utvalgets høringsforslag legger opp til en merkbar innstramming av dette.
Utvalgets forslag[2]
Utvalget har kommet med tre alternative forslag.
Alternativ 1 angir at miljøhensyn alltid skal vektes med minimum 30 prosent, og høyere der det er relevant.
Dette alternativet legger svært stramme bånd på oppdragsgiver, ettersom det både innebærer at miljø alltid må være et tildelingskriterium, og at vekten må være minst 30 prosent.
Alternativ 2 angir at miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent, men at dette kun skal gjelde på områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Dette alternativet legger ikke fullt så stramme bånd på oppdragsgiver som alternativ 1, ettersom det åpner for at miljøhensyn ikke alltid må vektes minst 30 prosent. Det må imidlertid antas at de fleste anskaffelser over EØS-terskelverdi innebærer en miljøbelastning som ikke er uvesentlig, og alternativet er dermed en betydelig innskjerping i forhold til «bør»-regelen i dagens regulering.
Alternativ 3 innebærer at oppdragsgiver på områder med vesentlig miljøbelastning kan velge enten å stille miljøkrav til ytelsen, eller vekte miljøhensyn med minst 30 prosent. Dersom oppdragsgiver imidlertid velger å kombinere miljøkrav og vekting av miljøhensyn gjelder det ikke noe krav om minimumsvekt. Alternativ 3 er det klart «mykeste» av de tre foreslåtte alternativene.
Betydningen for nettselskapene
Utvalgets forslag må ses i lys av de stadig økende forventningene til ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i anskaffelser. Uavhengig av de rettslige reguleringene må nettselskapene, som alle andre oppdragsgivere, ta hensyn til disse.
Det er likevel av interesse for nettselskaper å ha klarhet i om man er omfattet av ovennevnte reguleringer. Reguleringene – både i dagens regelverk og i utvalgets forslag – omfatter ikke offentlige foretak. De fleste nettselskaper er offentlige foretak. Reguleringene omfatter imidlertid såkalte «offentligrettslige organer», jf. § 1-2 (1) (c). Reguleringene vil dermed gjelde for nettselskaper som både er offentlige foretak, og offentligrettslige organer (eventuelt bare er offentligrettslige organer).
Det foreligger så vidt oss bekjent ingen dom eller avgjørelse som gir en generell og entydig avklaring av om nettselskaper er offentligrettslige organer. Klagenemnda for offentlige anskaffelser streifet til dels spørsmålet i sak 2020/733, men som vi tidligere har fremhevet i vårt nyhetsbrev 15. oktober 2021 gir ikke denne saken en endelig konklusjon på spørsmålet om nettselskaper er offentligrettslige organer.
På grunn av den foreslåtte skjerpingen av miljøkravene er spørsmålet om nettselskaper er offentligrettslige organer, blitt enda mer aktualisert.
En mulig måte å forsøke å oppnå klarhet på er en forespørsel fra nettselskapene, eventuelt interesseorganisasjon, til departementet om å vurdere spørsmålet. Høringsfristen for innskjerping av miljøkravene er imidlertid allerede 8. mars 2023, og tatt i betraktning at det også tar tid å utarbeide et eventuelt høringssvar har man neppe tid til å avvente en slik avklaring før man tar stilling til om det skal inngis høringssvar.
En annen mulighet er at nettselskapene, eventuelt gjennom interesseorganisasjon, innsender et høringssvar, med forbehold om at det ikke er avklart om nettselskaper er offentligrettslige organer. Verken nettselskaper eller aktuelle interesseorganisasjoner står på høringslisten, men det er åpent for at alle kan innsende høringssvar innen høringsfristen. Et slikt forbehold gir i seg selv departementet et insentiv til å vurdere spørsmålet om nettselskapene skal anses om offentligrettslige organer, men dersom man ønsker å være sikrere på at departementet plukker opp spørsmålet kan det være hensiktsmessig å be om en uttrykkelig avklaring parallelt.
[1] Se også anskaffelsesloven § 5 som inneholder krav til klima- og miljøhensyn i oppdragsgivers anskaffelsespraksis.