KOLEMO og KOLEMINI: Behov for endringer
KOLEMO og KOLEMINI er standardkontrakter som er ment brukt til ELMEK-leveranser, og for nettselskaper brukes disse typisk til "innmaten" i trafostasjoner. Den siste tiden har vi imidlertid fått stadig flere henvendelser om reguleringer i disse standardene som passer dårlig for nettselskapene, og vi ser derfor behov for endringer. I dette nyhetsbrevet forklarer vi hvorfor vi ser dette behovet, og hvordan vi vil jobbe videre med dette.
KOLEMO ble første gang lansert i 2009 og har siden den gang vært gjennom flere revisjoner. I 2017 ble også KOLEMINI lansert, og denne ble senere utgitt i en ny revisjon.
Det er positivt for bransjen, både for leverandører og kjøpere, å ha en standardkontrakt for denne typen leveranser. En standard skaper forutsigbarhet og kan – dersom standardene er tilstrekkelig gode – bidra til en bedre anskaffelsesprosess og kontraktgjennomføring.
Det er imidlertid noen utfordringer ved disse standardene, som over tid har blitt synlige. Dette dreier seg på den ene side om bestemmelser som leverandørene gjerne tar forbehold mot, og på den annen side om uklarheter som både leverandører og kjøpere vil være tjent med å klargjøre. Det er også en del elementer som erfaring viser at kunne vært regulert på en bedre og tydeligere måte.
I forlengelsen av dette har vi nedenfor inntatt noen eksempler på forhold som etter vårt syn kunne vært regulert annerledes. Dere i bransjen har kanskje ytterligere eksempler på forhold som kunne vært regulert bedre/tydeligere, og vi ber om innspill til dette – se nærmere avslutningsvis.
Når det gjelder forhold som kunne vært regulert på en bedre måte, dreier dette seg eksempelvis om hvem som har risikoen for håndtering av forholdene på monteringsstedet, slik som tilkomst, kvaliteten på underlag, helsefaren forbundet med materialer som skal fjernes, og så videre. Et naturlig utgangspunkt vil være at dette er kjøpers risiko, men på den annen side må det i noen sammenhenger forventes at leverandøren tar høyde for enkelte forhold ved sin prising. I dag inneholder standardene ingen regulering av hvor denne grensen går.
Et annet eksempel er forholdet til spenningssetting, overtakelse og garantiperiode. En stadig tilbakevendende problemstilling er at anlegget har mangler som medfører at det er begrunnet tvil om hvorvidt anlegget kommer til å vare så lenge som forutsatt. I en slik situasjon vil nettselskapet kanskje ikke være interessert i å overta, fordi beredskapsperioden, og etter hvert garantiperioden, starter. På den annen side vil nettselskapet samtidig være avhengig av å sette spenning på anlegget, for eksempel fordi vinteren nærmer seg eller avtalen med kunden krever det. Dette kunne for eksempel vært løst ved at beredskapsperioden i slike tilfeller forlenges, samt en åpning for nettselskapet til eksplisitt å kunne kreve hel eller delvis omlevering.
Også andre sider av mangel- og reklamasjonsreglene kunne vært regulert tydeligere og bedre, blant annet spørsmålet om kjøper må reklamere dersom en mangel skyldes leverandørens forsett eller grove uaktsomhet, og spørsmålet om det gjelder unntak fra leverandørens plikt til å utbedre der utbedring vil bli uforholdsmessig dyrt.
Når det gjelder uklarheter i KOLEMO og KOLEMINI, så relaterer dette seg blant annet til reglene om overtakelse og prøvedrift. Her er det for det første manglende samsvar mellom på den ene side KOLEMO (som ikke lenger har en regulering av prøvedrift) og på den andre side vedleggene til KOLEMO (som fremdeles forutsetter at det skal være en prøvedriftsperiode før overtagelse). For KOLEMINI sin del, er det videre to alternative tidspunkter for hva som skal regnes for overtagelse: Idriftsettelse og Leveranse, som begge regulerer mye det samme, uten noe avklart forhold mellom dem.
Også standardenes regler for varsler og krav – og konsekvensene av å ikke følge disse reglene – er etter vårt syn uklare. Disse reglene er svært viktige, både fordi det er viktig å vite hva man må gjøre for å beholde sine krav, men også for at man skal vite når et krav faktisk er tapt, slik at man slipper å bruke unødvendig tid og ressurser på dette. Her er det en del eksempler på at reglene er uklare både mht. når fristen begynner å løpe, hvor lang den er og hvordan den avbrytes. Dette gjelder f.eks. behandlingen av Omtvistede Endringsordre i KOLEMO 3.2 punkt 12.4 og 34.3 flg., samt "søksmålsfristen" i KOLEMO 3.2 punkt 21.9. Standardenes frister er også angitt på en rekke ulike måter, uten at det er klart hvor lange de ulike fristene skal være i forhold til hverandre.
Når det gjelder bestemmelsene som leverandørene tar forbehold mot, så er ikke dette i seg selv nødvendigvis et problem for nettselskapene. Leverandørene vil jo gjerne ta forbehold nettopp fordi det dreier seg om bestemmelser som er gunstige for nettselskapene. Vi ser imidlertid at det ofte tas forbehold mot bestemmelser som egentlig ikke har så stor verdi for nettselskapene, og/eller som er vanskelige å forsvare, holdt opp mot standardens regulering for øvrig. Et eksempel er KOLEMOs regler om at leverandørens ansvar for mangler og forsinkelser er begrenset til 100 % av kontraktsverdien, mens det altså ikke gjelder en tilsvarende begrensning for leverandørens ansvar for annet mislighold. Et annet eksempel er kjøpers rett til å kreve morselskapsgaranti, i tillegg til bankgaranti.
KOLEMO bærer for øvrig preg av først og fremst å være utarbeidet for kraftprodusentene, noe for eksempel de svært omfattende reguleringene og prosessen knyttet til dokumentasjon illustrerer. KOLEMINI, som nok var ment å skulle være et alternativ nettopp for nettbransjen, mener vi imidlertid har blitt for knapp og oppstykket.
Det er blant annet på bakgrunn av forannevnte eksempler at vi ser behov for revisjon og nye reguleringer. Begge standardene har imidlertid relativt nylig vært gjennom revisjoner, og vi har forstått det slik at det ikke er et ønske om å revidere disse allerede nå. Vi vil imidlertid følge opp dette og forsøke å ivareta nettselskapenes interesser i denne prosessen. Målsetningen må være å få etablert en kontrakt som er så klar som mulig, som regulerer de forholdene som dukker opp i praksis, og som har en balanse som begge parter kan leve med.
I påvente av dette ser vi at det vil være behov for særreguleringer. Disse vil nødvendigvis måtte inntas av det enkelte nettselskap for den enkelte anskaffelsen, men vi vil forsøke å gjøre vårt for å forsøke å "standardisere" avvikene, slik at disse etter hvert kan bli gjenkjennbare for både nettselskapene og leverandørene – i påvente av at de samme justeringene forhåpentligvis kan inntas i reviderte utgaver av KOLEMO og KOLEMINI.
I den forbindelse ønsker vi innspill fra bransjen. Vi har vært involvert i en rekke anskaffelsesprosesser og tvister hvor KOLEMO og KOLEMINI har vært brukt og kan trekke på mange erfaringer derfra. Disse prosjektene utgjør likevel bare en liten del av det totale antall prosjekter hvor disse standardene har vært brukt. Det er særlig de av dere som bruker disse standardene i praksis, og som opplever hvordan den fungerer også før det oppstår en tvist, vi ønsker kontakt med.
Vi ønsker alle typer innspill, både helt konkrete forslag til endringer, problemstillinger som har dukket opp, generelle refleksjoner, eller bare erfaringsmateriale fra kontrakter dere har vært involvert i. Det trenger ikke å ta mye tid å gi et slikt innspill, og kanskje medfører ditt innspill at vi får ryddet opp i en regulering som har «irritert» deg i lengre tid. Ingen innspill er for små eller for store – vi setter pris på alle sammen.
Vi ber derfor om at innspill sendes til ksa@svw.no eller pnh@svw.no. Her er det ingen frist, men jo før innspillet kommer, jo bedre.
Vi ser frem til å høre fra dere!