Varsler og svar i KOLEMO og KOLEMINI

Kristian Saga
+47 419 33 899
ksa@svw.no

Emma Isaksen
+47 918 69 421
emi@svw.no

Philip Hulløen
+47 940 36 797
pnh@svw.no

KOLEMO og KOLEMINI er standardkontrakter som er ment brukt til ELMEK-leveranser, og for nettselskaper brukes disse typisk til "innmaten" i trafostasjoner. Vi kommer til å ha et særlig fokus på KOLEMO og KOLEMINI i en serie kontraktsrettslige nyhetsbrev fremover, og vil da forsøke å bidra til både bedre oversikt og en viss fordypning i detaljene i standardene.

 Som standardkontraktene innenfor entreprise (NS-standardene) er det også i KOLEMO/KOLEMINI detaljerte reguleringer av partenes forpliktelser til å varsle krav, svare på krav, og konsekvensene av å ikke gjøre dette. I et tidligere nyhetsbrev gjennomgikk vi varslingsreglene for NS-standardene, og tanken med dette nyhetsbrevet er å gjennomgå deler av de tilsvarende reglene for KOLEMO og KOLEMINI. Hensikten er først og fremst å gi en overordnet oversikt over reglene.

I dette nyhetsbrevet vil vi ta utgangspunkt i KOLEMO, og nevne de avvikende reguleringene i KOLEMINI.

Viktig å følge opp varsler

Som i entreprisestandardene, så er det konsekvensene av å ikke varsle eller svare på varsler som gjør det så viktig å ha god kontroll på reglene og hva man må gjøre i ulike sammenhenger. Mange av fristene, i både KOLEMO og KOLEMINI, er preklusive – det vil si at man mister ellers berettigede krav eller innsigelser dersom man varsler eller svarer for sent. For eksempel fremgår det av KOLEMO punkt 12.4 tredje avsnitt at dersom kjøper svarer for sent på leverandørens krav, så anses "Leverandørens krav om endring som akseptert".

Oversittelse av fristene kan derfor få stor rettslig og økonomisk betydning. De viktigste fristene er nettopp knyttet til leverandørens krav om endringsordre (endringsanmodning). Leverandøren skal i utgangspunktet kreve at kjøper utsteder en endringsordre dersom leverandøren mener å ha krav på tillegg i tid eller penger. Dette følger direkte av punkt 12.3, hvor foranledningen er at kjøperen har fremsatt krav om en utførelse som leverandøren mener koster mer eller tar lenger tid. Videre følger det indirekte av en rekke konkrete bestemmelser, som f.eks. punkt 13.2 om krav om fristforlengelse.

Fristens utgangspunkt

Dersom leverandøren mener å ha et krav, må dette fremsettes "uten ugrunnet opphold". Hvor lenge dette er vil variere, men en viss veiledning får man av definisjonen i KOLEMO pkt. 1, som bestemmer at det skal være "så snart det er praktisk mulig". Det skal altså ikke være noen grunn til å vente med å sende varselet. Det er imidlertid verdt å merke seg at standardene stiller nokså strenge krav til hva et varsel fra leverandøren skal inneholde, noe som gjør at det nok ofte vil kunne være "grunn" til å vente noe lenger enn f.eks. etter NS-standardene. Definisjonen i KOLEMO pkt. 1, bestemmer likevel at fristen maksimalt skal være 14 dager, såfremt partene ikke har avtalt noe annet.

Fristen starter antagelig å løpe fra det tidspunkt leverandøren burde blitt klar over det forholdet som begrunner kravet, f.eks. på det tidspunktet leverandøren har vært på befaring i en eksisterende nettstasjon og burde sett at det ble behov for særlige tilpasninger som følge av uventede forhold i eksisterende anlegg. Her er imidlertid standarden noe uklar, så det kan være at den må tolkes slik at fristen først begynner å løpe fra det tidspunktet leverandøren faktisk har positiv kunnskap om forholdet, selv om han burde oppnådd slik kunnskap tidligere.

For krav som følge av endringer i regelverk mv, så er det imidlertid inntatt en særskilt regulering i KOLEMO (men ikke i KOLEMINI) om at fristen begynner å løpe fra det tidspunkt leverandøren burde fått kunnskap om forholdet, jf. punkt 4.2. Regelen i punkt 11.3 siste avsnitt kan muligens også tolkes i samme retning for forsinkelsestilfellene.

Innholdet i en endringsanmodning

Fristen avbrytes ved at leverandøren sender en endringsanmodning. Kravene til hva en endringsanmodning skal inneholde, fremgår av punkt 12.3, der det blant annet er angitt at endringsanmodningen skal inneholde en begrunnelse for kravet. Videre skal det angis hvilke konsekvenser kravet har for frister, kostnader, "samt krav om at Kjøperen utformer en endringsordre".

Dersom leverandøren sender kravet senere enn fristen, mister leverandøren hele kravet – uavhengig av om det egentlig var berettiget i utgangspunktet. Hvorvidt det samme gjelder dersom leverandøren ikke har fulgt alle innholdskravene, må antagelig vurderes konkret. F.eks. vil det kunne argumenteres for at kravet er tapt dersom leverandøren ikke har vært tydelig på at det fremsettes et krav, enten i tid eller penger, eller at et krav som bare varsler konsekvenser for frister, ikke gir grunnlag for å kreve dekket økte kostnader. Her er imidlertid ikke standarden klar.

Svar på endringsanmodning

Det er imidlertid angitt at leverandøren ikke kan iverksette en endring før nettselskapet har godkjent leverandørens krav, jf. punkt 12.3 siste avsnitt.

Når nettselskapet har mottatt en slik endringsanmodning, må nettselskapet "uten ugrunnet opphold" enten (1) akseptere kravet eller (2) "utferdige en Omtvistet Endringsordre".

Dersom nettselskapet ikke utferdiger en omtvistet endringsordre, skal leverandørens krav anses akseptert. Det vil si at nettselskapet mister sine innsigelser mot leverandørens krav. Dette gjelder altså uavhengig av om leverandørens krav var korrekt eller ikke.

Dersom nettselskapet ønsker å avvise leverandørens krav, må avvisningen inntas i et dokument som uttrykkelig benevnes "Omtvistet Endringsordre". Det kan her være hensiktsmessig å utarbeide maler som brukes i slike sammenhenger. 

I senere nyhetsbrev vil vi se nærmere på noen ytterligere nyanser rundt de ovennevnte utgangspunktene, samt følge prosessen videre fra det tidspunkt det er utstedt en omtvistet endringsordre.