15 %-reglene for anleggsbidrag, anskaffelser og entrepriser

Kristian Saga
+47 419 33 899
ksa@svw.no

Ragnar Hatlem
+47 951 82 421
rha@svw.no

Philip Hulløen
+47 940 36 797
pnh@svw.no

Nettselskapene møter såkalte «15 %-regler» i en rekke sammenhenger. Estimert anleggsbidrag kan ikke overskrides med mer enn 15 %, endringer utover 15 % av kontraktssummen kan ikke kreves etter entreprisekontraktene, mens prisøkninger lavere enn 15 % som regel vil være lovlige endringer etter anskaffelsesregelverket.

Vi har tidligere omtalt disse reglene i forskjellige sammenhenger. I dette nyhetsbrevet skal vi forsøke å gi en oversikt over noen sentrale likheter og forskjeller mellom 15%-reglene som det er nyttig å kjenne til for de som håndterer disse i praksis.

Innledning – kort om reglene

Etter at nettanlegget er ferdig, skal nettselskapet etterberegne anleggsbidraget basert på faktiske påløpte kostnader, jf. kontrollforskriften § 16-11. Den eventuelle økningen mellom den etterberegnede kostnaden og det estimerte anleggsbidraget, skal kunden betale for. Kunden kan imidlertid ikke kreves for mer enn 15 % økning av det estimerte anleggsbidraget. Begrunnelsen for regelen er blant annet at kunden skal sikres forutsigbarhet ved inngåelse av anleggsbidragsavtale.

Regelverket for offentlige anskaffelser søker i utgangspunktet å begrense omfanget av endringer etter at en kontrakt er inngått. I et forsøk på å å forenkle regelverket, er det imidlertid lagt opp til at en endring av bygge- og anleggskontrakt som ikke medfører mer enn 15 % prisøkning, skal være lovlig (så lenge anskaffelsens karakter ikke endres, man ikke overskrider EØS-terskelverdier osv.). Dersom prisøkningen er høyere, er ikke endringen nødvendigvis ulovlig, men endringen må da vurderes etter andre unntaksregler. Begrunnelsen for at det gjelder grenser for hvor store endringer som kan gjøres, er blant annet for å unngå at oppdragsgivere bruker endringsregimet for å unngå å lyse ut anskaffelser.

I entreprisekontraktene, eksemplifisert ved NS 8405 punkt 22.1 (og tilsvarende i øvrige NS-standarder) fremgår det at nettselskapet kan pålegge endringer inntil 15 % netto tillegg til kontraktssummen. I KOLEMO er grensen 30 %. Dersom grensen overskrides, kan entreprenøren i prinsippet nekte å utføre ytterligere endringsarbeider (i praksis så vil entreprenøren nekte å utføre med mindre det gis bedre betingelser). Begrunnelsen for grensen er at entreprenøren ikke skal risikere å bli låst til en dårlig kontrakt og/eller måtte utføre betydelige ekstraarbeid som entreprenøren egentlig ikke har bemanning til å utføre.

Noen sentrale forskjeller og likheter

Felles for entreprisekontraktene og anskaffelsesregelverket er at 15 %-grensen skal beregnes basert på den avtalte kontraktssummen. Tilsvarende er det i begge tilfeller antatt at det er den indeksjusterte kontraktssummen som skal vurderes, dersom det er avtalt slik indeksjustering. Altså slik at kontraktssummen først indeksjusteres, før man beregner hvor mye 15 % utgjør – og som dermed utgjør grensen for hvilke endringer som kan foretas.

Etter reglene om anleggsbidrag er det ikke kontraktssummen, men det estimerte anleggsbidraget som er utgangspunktet. I det estimerte anleggsbidraget må nettselskapet ta høyde for en eventuell indeksjustering. Det vil si at dersom man har en kontraktsum på tidspunktet hvor anleggsbidraget estimeres, så må nettselskapet foreta en beregning av hvor stor indeksjusteringen vil kunne bli for å unngå at indeksjusteringen "spiser" av 15 %. Annerledes vil det riktignok kunne være dersom det er kundens forhold som gjør at prosjektet blir forsinket og det er dette som medfører at kontraktssummen indeksreguleres.

I entreprisekontraktene skal ikke eventuelle prisøkninger som følge av mengdejusteringer telles med i vurderingen av om 15 %-grensen er overskredet. Dette fremgår uttrykkelig av kontraktene. En mengdejustering kjennetegnes ved at beskrivelsen av arbeidet er den samme (f.eks. å sprenge ut en trafotomt), men mengdene blir andre enn det som var estimert (f.eks. endte det opp med 1 000 m3 fjell i stedet for 800 m3). Selv om kontraktssummen da blir høyere, så innebærer ikke dette at man bruker opp 15 %-grensen. Det samme gjelder etter vår vurdering også etter forsyningsforskriften, men slik at dette rettslig sett ikke er endelig avklart.

Også for mengdejusteringen er regelen antagelig en annen i reglene om anleggsbidrag. Det estimerte anleggsbidraget må som regel anses å inkludere mengdejusteringer, slik at eventuelle mengdejusteringer utover estimatet vil "spise" av 15 %-grensen.

I entreprisekontraktene og reglene om anleggsbidrag skal alle endringer – både positive (prisøkninger) og negative (prisreduksjoner) – vurderes samlet før det konstateres om 15 %-grensen er overskredet. Det skal altså foretas en nettobetraktning. Så lenge nettoen er under 15 %, vil det derfor ikke ha betydning om den enkelte endring (eller flere endringer sammenlagt) overstiger 15 %. Forutsetningen er at det også er foretatt negative endringer som kompenserer for dette. En eller flere endringer som samlet øker prisen med 20 % innebærer ikke nødvendigvis at 15 %-grensen er overskredet, så lenge det allerede er foretatt en endring som reduserer prisen med minst 5 %.

Etter anskaffelsesregelverket er dette mer uavklart og sammensatt. Antagelig vil det måtte foretas en nettobetraktning for den enkelte endring, i hvert fall så lenge det er en saklig sammenheng mellom det som trekkes ut og det som legges til (f.eks. hvis man skifter en type kabel med en annen). Det er videre klart at dersom det er foretatt flere prisøkninger etter hverandre så må disse beregnes samlet. Om tidligere prisreduserende endringer skaper et større rom for prisøkninger, er et vanskeligere spørsmål og hvor rettskildene spriker noe.

Avslutning

Ovenfor har vi forsøkt å gi en forenklet oversikt over noen sentrale spørsmål når det gjelder de forskjellige 15 %-reglene. For å gjøre dette så oversiktlig som mulig, har vi utelatt en rekke nyanser. Siden disse reglene er så viktige i praksis, kan det imidlertid forventes at flere av disse nyansene vil bli tema for senere nyhetsbrev.