Nytt viktig vedtak om anleggsbidrag
I forrige ukes Rett på nett redegjorde vi for et nytt vedtak fra RME, som inneholder flere prinsipielt viktige uttalelser knyttet til forståelsen av anleggsbidragsregelverket. I den aktuelle saken bistod SVW Linja, som vant frem på samtlige punkter i saken. I det følgende redegjør vi nærmere for hovedpunktene i vedtaket.
Vedtaket ble påklaget, men klagen var betinget av utfallet av en annen klagesak SVW gjennomførte for Kystnett, hvor vi også vant frem på samtlige punkter. Omtale av dette saksforholdet kan leses her.
Kystnett ble i den aktuelle klagesaken gitt medhold, og dermed bortfalt også klagen på RMEs vedtak i saken for Linja.
RMEs vedtak i saken for Linja AS er således endelig.
I Linja-saken var det fire spørsmål som var oppe til avgjørelse:
Forståelsen av overgangsregelen i kontrollforskriften § 16-12
Forskjellen mellom kundespesifikt og masket nett
Forståelsen av beregningsreglene i kontrollforskriften § 16-9 og 16-10
Forståelsen av prosessreglene etter § 16-3
Vi tar i det følgende for oss disse problemstillingene punktvis:
Overgangsregelen etter kontrollforskriften § 16-12
Det følger av § 16-12 andre ledd at et nettselskap ikke kan kreve anleggsbidrag for uttakskunder som utløser investeringer i regional- og transmisjonsnettet når
a. Kunden har bedt nettselskapet om tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2018, og
b. Kunden er tilknyttet, gitt økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2022.
Uenigheten i den aktuelle klagesaken var om § 16-12 annet ledd bokstav b) kom til anvendelse, altså om kunden var blitt «tilknyttet» nettet før 1. juli 2022 eller ikke.
Kunden hadde ikke fått full tilknytning innen fristen etter § 16-12. Dette var ikke omstridt.
Det var likevel planlagt en midlertidig tilknytning på vilkår om utkobling og redusert vilkår før fristens utløp. Denne ble imidlertid ikke gjennomført. Kunden ønsket likevel å bli betraktet som tilknyttet i forskriftens forstand innen fristen 1. juli 2022.
Dette ble begrunnet med at Kunden hadde planlagt og gjort alt innenfor sin kontroll for at faktisk tilknytning ville være på plass før utløpet av tilknytningsfristen. Kunden anførte videre at leverandøren ble forsinket som følge av covid-19 og krigen i Ukraina. Disse anførslene førte imidlertid ikke frem, og RME konstaterte at overgangsregelen i § 16-12 andre ledd bokstav b) ikke var overholdt, og at dette skyldes forhold på kundens side. Kunden kunne altså ikke ansees som «tilknyttet» etter § 16-12 andre ledd bokstav b. Rettslig sett innebærer dette at den rettslige risikoen for “utenforliggende forhold” ble lagt på nettkunden, ikke på nettselskapet.
Etter vår oppfatning vil denne uttalelsen kunne ha overføringsverdi til andre problemstillinger også utenfor overgangsregelen, der utenforliggende omstendigheter som ingen av partene har direkte kontroll over påvirker et prosjekt.
I forlengelsen av disse uttalelsene presiserte RME videre at det må innfortolkes et forsvarlighetskrav i tilknytningsvilkåret i § 16-12. Det vil si at en tilknytning må være driftsmessig forsvarlig for at den skal oppfylle kravet i § 16-12 annet ledd bokstav b).
Dette innebærer at det er den ordinære tilknytningen som kunden har bedt om, og som utløser det aktuelle anleggsbidraget, som måtte vært fullført innen 1. juli 2022 for at kunden skal anses som «tilknyttet» etter § 16-12. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig med en midlertidig avtale om utkobling eller reduksjon i forbruk etter NEM-forskriften kapittel 3. Også dette er en uttalelse som vil kunne få betydning i andre saker hvor “driftsmessig forsvarlig” er en del av vurderingstemaet.
Når vilkårene i § 16-12 ikke er oppfylt, kan og skal nettselskaper i utgangspunktet kreve kunden for anleggsbidrag for investeringer i regionalnettet.
Forutsetningen er imidlertid at kunden har fått informasjon om nytt regelverk om anleggsbidrag og hva som må betales dersom vilkårene i § 16-12 ikke er oppfylt. Denne forutsetningen fremgår ikke direkte av ordlyden, kun i forskriftens forarbeider.
I den konkrete saken vurderte RME at kunden hadde fått tilstrekkelig informasjon om endringer i regelverket, samt informasjon om hvor stort anleggsbidraget kunne bli. RME vurderer videre at kunden fikk informasjonen tidlig nok i prosessen, slik at kunden hadde mulighet til å ta innover seg risikoen ved å gå videre med investeringene. På denne bakgrunn var forutsetningen i forarbeidene etter RMEs vurdering oppfylt, med det resultat at Linja hadde plikt til å kreve anleggsbidrag.
For øvrig vurderte RME at det ikke var grunnlag for å tilkjenne kunden utsatt frist for tilknytning etter § 16-12 tredje ledd.
Unntaket skal sikre at uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, enten hos nettselskapet eller energimyndighetene ikke skal få konsekvenser for kunden, dersom dette er årsaken til at kunden ikke oppfyller kravet i bokstav b). I den aktuelle saken hadde Linja ved flere anledninger forsøkt å få svar fra kunden med tanke på videre prosess.
Etter RMEs vurdering var det også andre forhold på kundens side som hadde ført til at de ikke rakk å bli tilknyttet innen tilknytningsfristen i overgangsbestemmelsen i § 16-12. RME presiserte at nettselskapets tilknytningsplikt til å gjennomføre investeringen “uten ugrunnet opphold” etter NEM-forskriften § 3-2, gjelder fra det tidspunktet kunden kan dokumentere at det er ønskelig å gå videre med investeringen. Det er altså først fra det tidspunktet kunden gir et klart svar at fristen for nettselskapets tilknytningsplikt “uten ugrunnet opphold” løper.
Igjen er dette en uttalelse som vil få betydning også langt utover overgangsbestemmelsen i § 16-12.
Forskjellen mellom masket og kundespesifikt nett- kontrollforskriften § 16-8
Av særlig interesse er RMEs omtale av adgangen til å overprøve et nettselskaps vurdering av om en tilknytning er kundespesifikk eller ikke. På dette punktet har saken en klar parallell til Kystnett-saken.
I vurderingen av om tilknytningen til kunden var kundespesifikk, viste RME til Linjas vurdering av at ikke andre kunder vil dra nytte av utbyggingen i nettet. Videre la RME vekt på at Linja hadde vurdert at det ikke ville være andre som ville knytte seg til seg nettet i løpet av 10 år, samt at nettet er bygget etter nettselskapets minste standard etter det kunden hadde bestilt.
Videre viste RME til at dersom det viser seg at andre kunder likevel blir tilknyttet nettanlegget eller får økt kapasitet innen ti år, så må Linja betale tilbake den delen av anleggsbidraget som overstiger kundens forholdsmessige andel av kostnadsgrunnlaget jf. § 16-8 andre ledd. Poenget er altså at dersom det viser seg at Linjas vurdering senere viser seg å være feil, så vil kunden uansett bli kompensert på et senere tidspunkt. På dette punktet er bestemmelsen å betrakte som en sikkerhetsventil, som overflødiggjør en dypere etterprøving fra regulators side.
RME kunne etter dette ikke se at det forelå konkrete holdepunkter som ga grunn til å tvile på Linja vurderinger. Så lenge nettselskapet viser at de har foretatt de relevante vurderinger, er altså RME tilbakeholden med å overprøve selve vurderingene. Dette ble bekreftet som korrekt metodikk av Energiklagenemnda i Kystnett-saken.
Beregningsmetodikken etter kontrollforskriften §§ 16-9 og 16-10
Et noe spesielt forhold i saken var beregningen av kundens forholdsmessige andel for den delen av tilknytningen som ikke var å regne som kundespesifikk.
Kunden var opprinnelig forsynt gjennom to 66 kV linjer, hvorav en skulle fjernes, mens en skulle oppgraderes til 132 kV.
Den gjenstående linjen hadde en gjenstående overføringskapasitet på 53,5 MVA. Denne skulle oppgraderes til 132 kV slik at overføringskapasiteten ble 107 MVA. Det betyr at den redundante overføringskapasiteten økte med 53,5 MVA.
Overført til beregningen av den forholdsmessige andelen, hvor kunden hadde bestilt 60 MVA redundant forsyning, får man følgende brøk:
60MVA/53,5 MVA
(etterspurt kapasitetsøkning delt på den økte kapasiteten i nettanlegget).
Her ser vi altså at kunden andel i brøken blir over 1, noe som betyr at kunden må dekke hele andelen etter beregningsreglen i § 16-9.
Men fordi det var snakk om investeringer i regionalnettet, og partene var enige i at det ikke var et kundespesifikt anlegg, skulle det benyttes reduksjonsfaktor lik 0,5 i tråd med § 16-10.
Etter dette ble det konstatert at Linja hadde beregnet anleggsbidraget riktig for den delen av tilknytningen som ikke var kundespesifikk. Dette til tross for at den forholdsmessige andelen ble noe spesiell i og med at den etterspurte kapasitetsøkningen var større enn den økte kapasiteten i nettanlegget.
Prosessreglene i § 16-3
Etter § 16-3 skal nettselskaper dokumentere prosessen når kunden kommer med en forespørsel som utløser et anleggsbidrag i henhold til § 16-1. Nettselskapet må kunne dokumentere følgende i ti år fra anlegget er spenningssatt:
a. Forespørsel fra kunde
b. Tilbud med estimert anleggsbidrag til kunde
c. Akseptert avtale om tilknytning og anleggsbidrag
d. Informasjon til kunde om eventuelle endringer i estimert anleggsbidrag underveis
e. etterberegnet anleggsbidrag.
I den aktuelle saken var partene særlig uenige om bokstav b, c og d.
Kunden hadde fått tilbud om og akseptert anleggsbidrag innen 2 måneder etter at det var bekreftet at det var ønskelig å gå videre med investeringen og at finansieringen var på plass. RME vurderte at dette var i tråd med kravene i b) og c).
Det andre spørsmålet var om Linja hadde gitt kunden informasjon om endringer i det estimerte anleggsbidraget underveis, jf. § 16-3 bokstav d). Også dette besvarte RME bekreftende, etter en gjennomgang av dialogen mellom partene.
RME konkluderte deretter med at Linja hadde overholdt kravene til prosess etter § 16-3.
Oppsummerende refleksjoner
Med dette vedtaket har vi fått flere nye og viktige avklaringer fra regulator. Etter hvert som disse avklaringene kommer blir det stadig enklere for nettselskapene å beregne anleggsbidrag i regionalnettet, og i komplekse saker for øvrig. Det er i tillegg flere viktige saker under oppseiling , og vi ser nå helt tydelig at vi nærmer oss et punkt der praktiseringen av det nye regelverket bør bli veldig greit å håndtere for nettselskapene.
Dette er viktig både av hensyn til den operasjonelle gjennomføringen av regelverket, og ikke minst for realisering av hovedbegrunnelsen for anleggsbidragsregelverket: pris- og lokasjonsignalet. Dette fungerer nå etter vår oppfatning etter hensikten.
Vedtaket er offentlig, og kan fås i sin helhet ved henvendelse til rja@svw.no eller tei@svw.no.