Etter kontrollforskriften § 16-1 første ledd bokstav c, plikter nettselskaper å kreve inn anleggsbidrag når kunden ber om “bedre kvalitet” som utløser investeringer i nettet. I det følgende skal vi se nærmere på hva som ligger i begrepet “bedre kvalitet”.

Mandag 25. mars fattet Energiklagenemnda en svært viktig prinsippavgjørelse i anledning et saksforhold hvor vi i SVW har bistått nettselskapet. Vi vil i neste ukes nyhetsbrev gjennomgå vedtaket i detalj, men “flagger” allerede nå at vi har fått gode avklaringer på følgende forhold:

Nye EØS-terskelverdier har trådt i kraft.

Husk å vektlegge opsjoner når du beregner anskaffelsens verdi. Dette kan være avgjørende for å unngå å ulovlige direkteanskaffelser.

Etter vederlagsloven § 9 skal fordeler som et ekspropriasjonstiltak fører med seg for gjenværende eiendom gå til fradrag i erstatningen. På den måten sikrer lovgivningen at det kun er nettotapet som erstattes.

Kostnader til grunnerverv er en del av anleggsbidraget dersom de “utløses” av nettkundens forespørsel om nettilknytning. Vi får derfor ofte spørsmål om disse kostnadene kan holdes utenfor 15 % regelen når anleggsbidraget skal etterberegnes.

I de fleste standardene for tilvirkningskontrakter (særlig NS og KOLEMO) er det en rekke frister som kan få større eller mindre inngripende konsekvenser. De fleste fristene går ut på at man må varsle eller svare (skriftlig) innen en kort frist. Søksmålsfristene innebærer imidlertid at man må ta ut søksmål innen en viss frist for å opprettholde sine krav. Dette var tema i en nylig avsagt dom i Borgarting lagmannsrett, hvor entreprenøren glemte fristen og gikk glipp av et krav.

Vi i SVW bistår løpende i flere titalls grunnervervssaker for etablering av rettigheter til nettanlegg over hele landet. Etter Fosen-saken opplever vi at særlig etablering av nettanlegg i samiske reinbeitedistrikter har satt søkelyset på hvilke rettigheter reindriftsnæringen har i den anledning.

RME ønsker å ta effektdistanse inn i inntektsrammereguleringen, og har nylig presentert en rapport hvor man blant annet ser på hvordan effektdistanse beregnes i et masket nett.

I forrige uke publiserte NVE en ny veileder, nr. 2/2024: Risikovurdering av IT og OT. Veilederens overordnede tematikk henger sammen med energilovens krav til skjerming av kraftsensitiv informasjon.

I entrepriseprosjekter kan det være avtalt at entreprenøren skal levere FDV-dokumentasjon. Dette er blant annet bestemt i NS 8407 pkt. 36.2, som angir at totalentreprenøren «skal levere forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon (FDV- dokumentasjon) til byggherren» senest tre uker før overtakelsesforretningen.

Plan- og bygningsloven er den mest sentrale loven hva gjelder bruk og forvaltning av arealer. Utgangspunktet er at loven gjelder overalt, og for alle typer aktiviteter og virksomheter. Det eksisterer imidlertid en rekke unntak fra lovens virkeområde. I den anledning er det av stor betydning hvorvidt nettanlegget er bygget i medhold av en anleggskonsesjon eller en områdekonsesjon.

Et spørsmål som ofte oppstår er hvordan utveksling av kraftsensitiv informasjon skal finne sted. Hva som anses tilstrekkelig skjerming er ikke avgjort en gang for alle, men kriteriet og vurderingstemaet er hva som til enhver tid anses som “effektiv avskjerming og beskyttelse av sensitiv informasjon”.

KOFA har nylig publisert to avgjørelser med interessante uttalelser knyttet til den pågående normaliseringsdebatten.

Anleggsbidrag er som kjent et investeringstilskudd som nettkundene må betale til nettselskapene når bestilling av eller forsterkning av en tilknytning utløser investeringer i nettet.

RME publiserte i dag en rapport som undersøker mekanismer for raskere tilknytning av kunder til nettet.

Hva er rekkevidden av foreleggingsplikten etter områdekonsesjonen? Vi ser nærmere på to av de problemstillingene som oftest reises.

Til glede for nye medlemmer, publiserer vi her en oversikt over de mest leste kontraktsretts/entreprise-nyhetsbrevene på Nettportalen. Særlig kontraktsvettreglene kan gi en del nyttige påminnelser på vei inn i/ut av vinterferien.

Enhver eier av en eiendom er vernet av den såkalte eiendomsretten. Denne sikrer at en eier av en eiendom fritt kan råde over sin egne eiendom innenfor lovlige rammer, samtidig som den innebærer at andre enn eieren ikke kan bruke og disponere over eiendommen.

KOFA tar avstand fra tidligere avgjørelse vedrørende oppfyllelse av krav i kravspesifikasjonen.