Det ble i går avsagt avgjørelse EU-domstolens sak C‑652/22 (Kolin).

Etter vederlagsloven 10 tredje punktum har den som er ekspropriat (grunneier eller rettighetshaver) i en ekspropriasjon krav på erstatning for det tap vedkommende lider som følge av at erstatningen utbetales på et senere tidspunkt enn tiltredelsen. Dette er aktuelt hvor eiendommen er forhåndstiltrådt.

Som kjent er det foreslått en endring i NEM-forskriften som gir nettselskapene mulighet til å trekke tilbake tildelt kapasitet etter at nettkunden er tilknyttet. Hvordan skal betalt anleggsbidrag håndteres dersom dette vedtas?

I prinsippet er spørsmålet om hvilken forskrift anskaffelsen reguleres av et spørsmål som må vurderes konkret for hver enkelt anskaffelse.

I en konkurranse med forhandling vil oppdragsgiver i enkelte tilfeller kunne stå overfor følgende spørsmål: Er vi forpliktet til å forhandle, eller kan vi tildele kontrakten uten forhandlinger?

Til sammen innebærer reglene i oreigningsloven § 15 og skjønnsprosessloven § 54 at den som utsettes for ekspropriasjon, skal ha dekket sine nødvendige kostnader for å ivareta sine interesser både ved forvaltningens behandling av ekspropriasjonssaken og ved fastsettelsen av erstatning for inngrepet for domstolen.

En av våre advokater skrev nylig en kronikk i Energiteknikk knyttet til anleggsbidragsreglene. I dagens Rett på nett linkes de som ønsker å lese denne videre!

Lagmannsretten har i en nylig avsagt dom fremhevet betydningen av at byggherren selv følger kontraktens varslingsregler dersom byggherren ønsker å påberope seg disse overfor entreprenøren.

Energiklagenemnda har kommet med et avklarende vedtak knyttet til AMS-målere og såkalt "skitten strøm" (spenningsvariasjoner).

Det er ikke uvanlig grunneiere krever eksisterende nettanlegg over eiendommen fjernet under henvisning til manglende dokumentasjon på rettighetsforholdet til eksisterende nettanlegg. Situasjonen oppstår typisk i forbindelse med eierskifte til en eiendom hvor ny eier krever at eksisterende nettanlegg på eiendommen fjernes i mangel på dokumentasjon av rettighetsforholdene.

Effektproblemene rammer Nettnorge! Dette har den siste tiden ført til flere diskusjoner med både nye, men ikke minst eksisterende kunder, om hvilke rettigheter som foreligger til effektuttak.

26. april omtalte vi dommen i den såkalte Jordal Amfi-saken, hvor særlig 15 %-grensen i NS-standardene var sentrale. Dette spørsmålet skal nå behandles av Høyesterett.

I tilfeller hvor nettselskaper (som ekspropriant) tiltrer en eiendom i henhold til avtale eller vedtak om forhåndstiltredelse før erstatningen for et inngrep et fastsatt ved skjønn, vil grunneier og eventuelle rettighetshavere (som ekspropriater) har krav på avsavnsrenter for deres avsavnstap.

I forrige uke sendte RME på høring forslag til en metode som stiller krav til vilkår mellom nettselskap og kunde om tilknytning til og bruk av nettet. Vi går konsist gjennom hovedpunktene.

En bestemmelse som kan være lett å overse ...

I forbindelse med grunnerverv hvor partene ikke kommer til enighet om en minnelig løsning, vil et avtaleskjønn kunne være en løsning som sikrere en effektiv og kostnadsbesparende fremdrift i prosjektet, samtidig som partenes rettigheter og plikter ivaretas på en betryggende måte.

Et av de spørsmålene vi får oftest fra dere i Nettnorge, er innholdet og realiteten i likebehandlingsprinsippet. Vi har derfor laget dagens Rett på nett til en liten repetisjonsøvelse, til glede for både gamle og nye lesere:

I entrepriseprosjekter er hovedregelen at entreprenøren/leverandøren skal levere kontraktsgjenstanden i samsvar med gjeldende lover og regler, selv om disse ikke var vedtatt eller kjent på kontraktinngåelsetidspunktet. Dette betyr imidlertid ikke at entreprenøren har krav på betaling eller fristforlengelsen som følge av den endrede utførelsen.

Mange innkjøpere har nok kjent på frustrasjonen over å motta en forespørsel om å delta i en konkurranse etter fristen. Dette kan skje i såkalte to-trinnskonkurranser, hvor leverandørene først må gjennom en prekvalifisering før de får levere tilbud. Men hva gjør man egentlig når leverandøren leverer forespørselen for sent? Har oppdragsgiver en plikt til å avvise en leverandøren eller finnes det rom for skjønn?

Kontrollforskriften § 16-1 regulerer når nettselskapene skal fastsette og kreve inn anleggsbidrag. Anleggsbidraget skal dekke hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for de investeringer som blir “utløst” av kundens bestilling om tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet.